Norsk Døvemuseum
Lyngs taleskole - Gløshaugen
Johannes Lyng var utdannet prest. Fra 1877 var han lærer ved Døvstummeinstitutet i Trondhjem. Han ønsket å innføre talemetoden på skolen der, men bestemte seg i stedet for å starte en egen privat taleskole i 1882. Mange foreldre ville heller ha barna i en ren taleskole enn en som også brukte tegn. Foreldrene tenkte nok først og fremst på at det ble lettere for barna om de kunne snakke og lese på munnen. Det fantes ikke noen tekniske hjelpemidler eller tolk den gangen. Som døv måtte du få deg jobb og klare deg selv blant de hørende.
Lyngs Taleskole startet opp med noen få av de beste elevene fra Døvstummeinstitutet, og noen nye fra bygdene rundt byen. To døvelærerinner ble også med på flyttelasset. I starten bodde alle elevene i fosterhjem, men etter hvert ble det også internat på skolen. Skolen holdt til i Vor Frue gate fram til 1897. Da ble den overtatt av staten, og flyttet til Gløshaugen Vestre - der Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) holder til nå. Skolen skulle fra 1897 fungere som en B-skole, og fikk elevene oversendt fra skolen i Rødbygget, som var opptaksskole. Samme år valgte Lyng å slutte som bestyrer, og trakk seg tilbake for å drive familiegården på Elgeseter.
Fra nå av het skolen Gløshaugen offentlige skole for døve. Den var i drift til 1918. Da ble det færre elever. Norge slet også økonomisk på grunn av første verdenskrig. Det var mangel på de fleste varer, og prisene steg. Trondheim offentlige skole for døve, som skolen i Rødbygget het nå, ble bygd om og elevene fra Gløshaugen flyttet dit.
Vil du vite mer?
Les om Lyng og skolen hans i boka til Trygve Skjølberg: Trondheim offentlige skole for døve, side 121-153: Årene 1881-1899, 1992. Les også i Tegn og tale nr.11, 1954: Minner fra Lyngs skole.
Johannes Lyng var utdannet prest. Fra 1877 var han lærer ved Døvstummeinstitutet i Trondhjem. Han ønsket å innføre talemetoden på skolen der, men bestemte seg i stedet for å starte en egen privat taleskole i 1882. Mange foreldre ville heller ha barna i en ren taleskole enn en som også brukte tegn. Foreldrene tenkte nok først og fremst på at det ble lettere for barna om de kunne snakke og lese på munnen. Det fantes ikke noen tekniske hjelpemidler eller tolk den gangen. Som døv måtte du få deg jobb og klare deg selv blant de hørende.
Lyngs Taleskole startet opp med noen få av de beste elevene fra Døvstummeinstitutet, og noen nye fra bygdene rundt byen. To døvelærerinner ble også med på flyttelasset. I starten bodde alle elevene i fosterhjem, men etter hvert ble det også internat på skolen. Skolen holdt til i Vor Frue gate fram til 1897. Da ble den overtatt av staten, og flyttet til Gløshaugen Vestre - der Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) holder til nå. Skolen skulle fra 1897 fungere som en B-skole, og fikk elevene oversendt fra skolen i Rødbygget, som var opptaksskole. Samme år valgte Lyng å slutte som bestyrer, og trakk seg tilbake for å drive familiegården på Elgeseter.
Fra nå av het skolen Gløshaugen offentlige skole for døve. Den var i drift til 1918. Da ble det færre elever. Norge slet også økonomisk på grunn av første verdenskrig. Det var mangel på de fleste varer, og prisene steg. Trondheim offentlige skole for døve, som skolen i Rødbygget het nå, ble bygd om og elevene fra Gløshaugen flyttet dit.
Vil du vite mer?
Les om Lyng og skolen hans i boka til Trygve Skjølberg: Trondheim offentlige skole for døve, side 121-153: Årene 1881-1899, 1992. Les også i Tegn og tale nr.11, 1954: Minner fra Lyngs skole.
