Norsk Døvemuseum
Kristiansand døveskole
På Sørlandet var det døveskole fra 1850 til 1893. Du finner oppgaver til denne teksten på skolesidene våre.
Døveskolen i Kristiansand ble startet opp sent på høsten i 1850 av presteutdannede Thorstein Alarich Christensen. Han hadde Balchens skole i Oslo som forbilde. Etter noen år begynte han isteden å jobbe som prest, og Ernst Hadeler Ziesler overtok som styrer. Ziesler var også presteutdannet, men hadde jobbet som døvelærer ved Balchens skole. Han ledet skolen helt til den ble lagt ned i 1893. Skolen ble nedlagt fordi Stortinget vedtok å organisere alle døveskolene i landet på en ny måte. Elevene og lærerne ved Kristiansand Døveskole ble overflyttet til Oslo som, etter det nye delingsprinsippet med A-, B, og C-skoler, var blitt opptaksskole for Østlandet og Sørlandet. Bestyrer Ziesler ble overflyttet til Bergen for å avvikle døveskolen der i byen.
Kristiansand Døveskole var en ren eksternatskole etter samme modell som døveskolen i Bergen. Det vil si at elevene bodde i fosterfamilier, gjerne to og to sammen. Guttene lærte håndverk i hjemmene der de bodde. I Kristiansand var det fag som skomakeri, skredderi, snekkeri, seilmakeri og buntmakeri. Jentene hjalp til i huset der de bodde, og fikk i tillegg yrkesopplæring på skolen. I ettermiddagstimene på skolen lærte jentene søm, strikking, hekling, filering, navning og for de flinkeste måling og klipping av dameklær. Elevene kom fra Sørlandet og Sør-Vestlandet. Styrer Ziesler var opptatt av at Stortinget måtte komme med en lov om skoleplikt for døve barn. Han opplevde at det var mange foreldre som ikke lot barna sine reise til døveskolen, for de ville ikke la dem bo hjemmefra.
Skoledagen var organisert nokså likt for elevene på de forskjellige døveskolene. Elevene måtte opp i sekstida på morgenen og teoriundervisningen startet klokka åtte. Ettermiddagsundervisningen varte ofte helt til klokka sju på kvelden. Det var lange dager, og det var ikke noen forskjell om du var 8 eller 18 år. Skolestyrer Ziesler var fornøyd. Han fortalte at av 32 elever som gikk ut fra Kristiansand Døveskole over en 10 års periode, var 28 i arbeid og forsørget seg selv.
Vil du vite mer?
Les Per Anderson: Hovedlinjer i døveundervisningens historiske utvikling, 1960.
På Sørlandet var det døveskole fra 1850 til 1893. Du finner oppgaver til denne teksten på skolesidene våre.
Døveskolen i Kristiansand ble startet opp sent på høsten i 1850 av presteutdannede Thorstein Alarich Christensen. Han hadde Balchens skole i Oslo som forbilde. Etter noen år begynte han isteden å jobbe som prest, og Ernst Hadeler Ziesler overtok som styrer. Ziesler var også presteutdannet, men hadde jobbet som døvelærer ved Balchens skole. Han ledet skolen helt til den ble lagt ned i 1893. Skolen ble nedlagt fordi Stortinget vedtok å organisere alle døveskolene i landet på en ny måte. Elevene og lærerne ved Kristiansand Døveskole ble overflyttet til Oslo som, etter det nye delingsprinsippet med A-, B, og C-skoler, var blitt opptaksskole for Østlandet og Sørlandet. Bestyrer Ziesler ble overflyttet til Bergen for å avvikle døveskolen der i byen.
Kristiansand Døveskole var en ren eksternatskole etter samme modell som døveskolen i Bergen. Det vil si at elevene bodde i fosterfamilier, gjerne to og to sammen. Guttene lærte håndverk i hjemmene der de bodde. I Kristiansand var det fag som skomakeri, skredderi, snekkeri, seilmakeri og buntmakeri. Jentene hjalp til i huset der de bodde, og fikk i tillegg yrkesopplæring på skolen. I ettermiddagstimene på skolen lærte jentene søm, strikking, hekling, filering, navning og for de flinkeste måling og klipping av dameklær. Elevene kom fra Sørlandet og Sør-Vestlandet. Styrer Ziesler var opptatt av at Stortinget måtte komme med en lov om skoleplikt for døve barn. Han opplevde at det var mange foreldre som ikke lot barna sine reise til døveskolen, for de ville ikke la dem bo hjemmefra.
Skoledagen var organisert nokså likt for elevene på de forskjellige døveskolene. Elevene måtte opp i sekstida på morgenen og teoriundervisningen startet klokka åtte. Ettermiddagsundervisningen varte ofte helt til klokka sju på kvelden. Det var lange dager, og det var ikke noen forskjell om du var 8 eller 18 år. Skolestyrer Ziesler var fornøyd. Han fortalte at av 32 elever som gikk ut fra Kristiansand Døveskole over en 10 års periode, var 28 i arbeid og forsørget seg selv.
Vil du vite mer?
Les Per Anderson: Hovedlinjer i døveundervisningens historiske utvikling, 1960.
