Hørselhemmedes landsforbundVerdens største hørselsorganisasjon Hørselshemmedes Landsforbund ( HLF) har vært en landsdekkende organisasjon siden 1947, men helt siden 1917 har hørselshemmede hatt en organisasjon i Oslo: ”Tunghørtes Vel”. De gav ut ”Tidsskriftet for tunghørte” som i dag er kjent som bladet ”Din Hørsel”.
HLF har vokst fra å ha 1200 medlemmer fordelt på noen få byer i Sør-Norge til å bli verdens største hørselsorganisasjon med nesten 38.000 medlemmer spredt rundt i hele landet.
De første åreneOrganisasjonens første leder var professor Odd Opheim, spesialist i øre-nese-halssykdommer. Helt fram til 1980 var HLF ledet av normalthørende.
I begynnelsen var det viktig å bygge opp en organisasjon med lokallag rundt i hele landet. Ved oppstarten var det bare 9 foreninger og 1200 medlemmer, men i 1955 hadde medlemstallet steget til 2800 fordelt på 35 lokallag.
Målet med forbundets arbeid var å ta hånd om tunghørtes interesser og hjelpe medlemmene i å bli så uavhengig som mulig av sin nedsatte hørsel. Det ble satset på høreapparater og munnavlesningskurs. Helt fram til slutten av 1980-årene ble det arrangert munnavlesningskurs i regi av HLF.
Da en ny og bedre generasjon med høreapparater kom i produksjon etter andre verdenskrig, jobbet HLF mye med folks holdninger for å få dem til å ta i bruk apparatene. De tok i bruk slagord som ”Høreapparat svekker ikke hørselen” og ”Høreapparat –like naturlig som briller”.
Det ble arbeidet aktivt i 1950-årene for at tunghørte barn skulle få tilrettelagt skolegang. Hittil hadde disse barna valget mellom å gå på døveskole eller ”henge med” så godt de kunne i klassen på hjemmeskolen. I Oslo hadde tunghørte barn et tilbud ved Ila skole. Der kunne de gå i egne ”hørselsklasser”. I 1948 ble det startet en framhaldsskole for døve og tunghørte, Alm skole i Nordrehov, som ligger utenfor Hønefoss. Skolen var i drift til 1979.
HLF startet selv opp en handelsskole for hørselshemmede i 1956: Frogner Handelsskole i Oslo. Og endelig i 1958 kom den første statlig internatskolen for tunghørte barn, Vikhov ved Trondheim, som eksisterte til de statlige pedagogiske kompetansesentra for hørselshemmede var utviklet tidlig på 1990-tallet. I årene 1955-1980 skjedde det ikke så mye med organisasjonen. Antallet medlemsforeninger sank, og medlemstallet steg ikke nevneverdig. Organisasjonen bar preg av å være Oslo-styrt. Det ble satset veldig på Frogner Handelsskole, som etter hvert fikk navnet Briskeby skole. Skolen var HLFs stolthet.
Briskeby skole eies fortsatt av HLF, men er blitt et skole- og kompetansesenter under det statlige pedagogiske støtteapparatet. Skolen var den første i verden som tilbød undervisning til hørselshemmede kun basert på munnavlesning, og er i dag den eneste i Norden med tilrettelagt opplæring for hørselshemmede som ikke ønsker å bruke tegnspråk. Det benyttes mye høreteknisk utstyr, og det gis også tilbud til døvblitte, CI-opererte og Tinnitus- og Ménièrerammede.
Etter hvert vokste det fram en misnøye blant medlemmene som mente at organisasjonen var for Oslo-styrt. Mange hørselshemmede ønsket en mer brukerstyrt organisasjon i stedet for at hørselsspesialistene satt med ledelsen. Det toppet seg i 1980. Noen av medlemmene sendte et ”kampskrift” til landsstyret, og på et ekstraordinært landsmøte ble hele den gamle ledelsen vraket. Under det neste ordinære landsmøte ble det valgt helt nytt landsstyre, med den 26 år gamle hørselshemmede Kåre Johannessen som leder.
Ny giv i HLF Det var 4000 medlemmer i HLF da det nye landsstyret overtok i 1981. Siden har organisasjonen vokst kraftig, og er i 2005 verdens største hørselsorganisasjon med nærmere 38.000 medlemmer fordelt på 200 lokallag og 19 fylkeslag.
I 1990 fikk HLF sin første kvinnelige leder. Hun kom fra Nordland og het Mari Gården. Under hennes ledelse ble både kvinne- og distriktsaspektet forsterket, og det utviklet seg et tettere internasjonalt samarbeid og et tettere samarbeid med
Norges Døveforbund (NDF).
I de siste årene har HLF satset på å utdanne hørselshjelpere og likemenn. Disse er rådgivere for helsepersonell og stiller opp for mennesker som er i samme situasjon som dem selv.
Foreldre-barn-arbeidet har fått større plass. For foreldregruppen har det særlig vært kommunikasjons- og skolesituasjonen som har opptatt dem. I løpet av 1980-årene slo begrepet totalkommunikasjon gjennom i foreldregruppen. Totalkommunikasjon inkluderte tegnspråk. Mange foreldre var positive til at deres hørselshemmede barn skulle lære tegnspråk, mens HLF tradisjonelt hadde tatt avstand fra kommunikasjon ved hjelp av tegnspråk. I 1988 ble det holdt foreldrekonferanse sammen med Norges Døveforbund. Utviklingen av spesialskolene for døve og tunghørte til kompetansesentre for alle hørselshemmede barn var viktig for begge foreldregruppene.
Mange døvblitte ønsket kontakt med HLF heller enn med NDF. Mange som blir døve i voksen alder syns det er vanskelig å lære tegnspråk. En del av dem velger heller å lære munnavlesning og å bruke skrivetolk.
Utfordringene for HLF siden 1990 har blant annet vært å få refusert utgifter til de nye digitale høreapparatene, rehabilitering av hørselshemmede og bedre oppfølging av Tinnitus- og Ménièrerammede i helsevesenet. Svært viktig har det vært å kjempe for at hørselshemmede barn får like godt skoletilbud over hele landet og at hørselsskader hos barn oppdages tidligere. Teksting av tv-sendinger og norske kinofilmer har vært og er viktig for HLF i likhet med NDF.
Siden 2000 har opplæringstilbudet til CI-opererte barn vært en kampsak for HLF. Organisasjonen ønsker et mer tilrettelagt tilbud til CI-barna basert på talespråket framfor tegnspråk.
HLF har endret seg fra å være styrt av en elite, blant andre de medisinske spesialistene på hørsel, til å bli en brukerstyrt interesseorganisasjon. Det har ført til en stor økning i antall medlemmer, og også gjort at flere ulike grupper av hørselshemmede har funnet sin plass i HLF. I dag består organisasjonen, foruten de tunghørte voksne som utgjør flertallet, av egne ungdomsgrupper, foreldre til hørselshemmede barn, døvblitte, Tinnitus- og Ménièrerammede.
Vil du vite mer?Alf Ragnar Nilsen: "Hørselshemmedes landsforbund i medgang og motvind 1947-97" i
Men bakom synger skogen, 1997
Nettsiden til
HLFNettsiden til
Briskeby skole og kompetansesenterTrygve Skjølberg: "Andre skoler og førskoler for døve" i
Trondheim offentlige skole for døve, 1992
