Norsk Døvemuseum
Hamar døvstummeinstitut
Bildet over viser Helen Keller, hennes lærer Polly Thomson og døveprest Conrad Bonnevie-Svendsen under Helen kellers besøk i Norge i 1957.
Skolen på Hamar ble startet av en ung lærer på 25 år. Han het Elias Peter Hofgaard. Etter å ha utdannet seg til lærer, fikk Hofgaard lærerjobb ved døveskolen i Oslo. I likhet med både Hedevig Rosing og Johannes Lyng, fikk han stipend for å studere døveundervisningen i utlandet tidlig på 1880-tallet. Dette var fordi den nye skoleloven sa at døve hadde skoleplikt. Skoledirektøren regnet med at antallet døve elever ville stige, og derfor måtte flere døveskoler komme i gang. De unge døvelærerne dro til utlandet for å studere talemetoden, som ble regnet som et mirakuløst framskritt i døveundervisningen.
Hofgaard kjøpte eiendommen Furubakken på Hamar. Skolen kalte han Hamar Døvstummeinstitut. Våren 1882 var han klar til å starte. Mest kjent er Hofgaard for undervisningen han gav den døvblinde jenta Ragnhild Kaata. Hun var 15 år da hun kom til skolen. Da var hun uten språk, analfabet og hadde store atferdsproblemer. Hofgaard lærte henne å snakke og å avlese på munnen gjennom å kjenne på kinnene og leppene til den som snakket. Hun lærte også å lese blindeskrift. Det fortelles at Ragnhild Kaata var den første døvblinde i verden som lærte å snakke. Blindelæreren Mary Swift Lamson, som underviste den døvblinde Helen Keller, var på besøk hos Hofgaard for å lære hvordan han underviste. Helen Keller kom selv til Norge våren 1957 i forbindelse med 50 års jubileet i Østlandske Blindeforbund. Hun holdt tale på festmøtet i Universitetets Aula i Oslo. Under Norgesbesøket oppfordret hun de døvblinde til å danne sin egen forening. Noe de gjorde samme høsten.
Helt fram til 1897 ble døveskolen drevet privat med statlig støtte. Etter det overtok staten som eier. Hamar døveskole var også blitt C-skole for hele landet. Dermed var det bare de elevene som slet mest med å lære seg å snakke, og ofte hadde andre problemer i tillegg, som kom dit. For disse elevene var taleundervisningen så vanskelig at Hofgaard og lærerne hans også tok i bruk tegnspråk.
Hofgaard var utsatt for en sykkelulykke, og etter ulykken plagdes han med svimmelhetsanfall. Mens han ventet på toget på Ljan stasjon en høstdag i 1906, ble han så svimmel at han falt ned på skinnene. Han ble påkjørt og drept av toget, bare 50 år gammel. Elias Hofgaard er en av få norske spesiallærere som er blitt kjent i utlandet. Metoden han utviklet til å lære Ragnhild Kaata å snakke ble kjent i verden som ”Hofgaard Method”.
På Hamar var det døveskole helt fram til 1936. Da ble skolens virksomhet flyttet til Holmestrand, og slått sammen med døveskolen der. Fra da av var det bare tre døveskoler igjen i Norge. Foruten skolen i Holmestrand, fikk døveskolene i Oslo og Trondheim fortsette.
Vil du vite mer?
Les om Elias Hofgaard i boka til Per Anderson: Hovedlinjer i døveundervisningens historiske utvikling, 1960 og i Norsk biografisk leksikon, bind 4, 2001.
Se nettsidene til Foreningen for norske døvblinde for mer om skolen og om Ragnhild Kaata og Hellen Keller.
Bildet over viser Helen Keller, hennes lærer Polly Thomson og døveprest Conrad Bonnevie-Svendsen under Helen kellers besøk i Norge i 1957.
Skolen på Hamar ble startet av en ung lærer på 25 år. Han het Elias Peter Hofgaard. Etter å ha utdannet seg til lærer, fikk Hofgaard lærerjobb ved døveskolen i Oslo. I likhet med både Hedevig Rosing og Johannes Lyng, fikk han stipend for å studere døveundervisningen i utlandet tidlig på 1880-tallet. Dette var fordi den nye skoleloven sa at døve hadde skoleplikt. Skoledirektøren regnet med at antallet døve elever ville stige, og derfor måtte flere døveskoler komme i gang. De unge døvelærerne dro til utlandet for å studere talemetoden, som ble regnet som et mirakuløst framskritt i døveundervisningen.
Hofgaard kjøpte eiendommen Furubakken på Hamar. Skolen kalte han Hamar Døvstummeinstitut. Våren 1882 var han klar til å starte. Mest kjent er Hofgaard for undervisningen han gav den døvblinde jenta Ragnhild Kaata. Hun var 15 år da hun kom til skolen. Da var hun uten språk, analfabet og hadde store atferdsproblemer. Hofgaard lærte henne å snakke og å avlese på munnen gjennom å kjenne på kinnene og leppene til den som snakket. Hun lærte også å lese blindeskrift. Det fortelles at Ragnhild Kaata var den første døvblinde i verden som lærte å snakke. Blindelæreren Mary Swift Lamson, som underviste den døvblinde Helen Keller, var på besøk hos Hofgaard for å lære hvordan han underviste. Helen Keller kom selv til Norge våren 1957 i forbindelse med 50 års jubileet i Østlandske Blindeforbund. Hun holdt tale på festmøtet i Universitetets Aula i Oslo. Under Norgesbesøket oppfordret hun de døvblinde til å danne sin egen forening. Noe de gjorde samme høsten.
Helt fram til 1897 ble døveskolen drevet privat med statlig støtte. Etter det overtok staten som eier. Hamar døveskole var også blitt C-skole for hele landet. Dermed var det bare de elevene som slet mest med å lære seg å snakke, og ofte hadde andre problemer i tillegg, som kom dit. For disse elevene var taleundervisningen så vanskelig at Hofgaard og lærerne hans også tok i bruk tegnspråk.
Hofgaard var utsatt for en sykkelulykke, og etter ulykken plagdes han med svimmelhetsanfall. Mens han ventet på toget på Ljan stasjon en høstdag i 1906, ble han så svimmel at han falt ned på skinnene. Han ble påkjørt og drept av toget, bare 50 år gammel. Elias Hofgaard er en av få norske spesiallærere som er blitt kjent i utlandet. Metoden han utviklet til å lære Ragnhild Kaata å snakke ble kjent i verden som ”Hofgaard Method”.
På Hamar var det døveskole helt fram til 1936. Da ble skolens virksomhet flyttet til Holmestrand, og slått sammen med døveskolen der. Fra da av var det bare tre døveskoler igjen i Norge. Foruten skolen i Holmestrand, fikk døveskolene i Oslo og Trondheim fortsette.
Vil du vite mer?
Les om Elias Hofgaard i boka til Per Anderson: Hovedlinjer i døveundervisningens historiske utvikling, 1960 og i Norsk biografisk leksikon, bind 4, 2001.
Se nettsidene til Foreningen for norske døvblinde for mer om skolen og om Ragnhild Kaata og Hellen Keller.
