Norsk Døvemuseum
Bergen døveskole
Døveskolen i Bergen ble startet i 1850 av teologen Lars August Gleditsch, etter modell av Balchens skole i Oslo. Han underviste til å begynne med 9 elever, men etter hvert gikk mellom 40 og 50 jenter og gutter på døveskolen. Elevene som ikke hadde foreldrene sine i Bergen, bodde i fosterhjem. Det var ikke noe internat på skolen. I fosterhjemmene skulle elevene hjelpe til og lære seg et håndverk. Derfor begynte ikke elevene på døveskolen før i 10-års alderen. Jentene hjalp til med husarbeidet, og guttene i skomaker- eller snekkerverkstedet i de hjemmene de bodde. Elevene gikk på skolen i seks år. Femte og sjette klasse ble undervist sammen.
Et av de få bildene som finnes fra døveskolen i Bergen. Bildet tilhører Bymuseet i Bergen
Før 1850 hadde noen få døve barn fran fra Bergen gått på skolen i Trondheim, men det var langt å reise dit med båt. Det var en lettelse for både foreldrene og barna på Vestlandet når det kom skole i Bergen. Likevel var det fortsatt mange døve barn som gikk hjemme, og slik forsatte det å være til det ble skoleplikt for døve på 1880-tallet.
Lars August Gleditsch
Gleditsch hadde studert ved en døveskole i Tyskland. Målet for undervisningen hans var å lære de døve barna å bruke talespråket! De øvde på tale, munnavlesning, skriving og lesing. Han jobbet etter tyskeren Hills metoder. Gleditsch var døvelærer i 9 år, før han startet å jobbe som prest. Niels Christian Waage overtok ansvaret for døveskolen. Han ledet døveskolen i 32 år, helt til han døde i 1892. Tolv år før hadde Waage vært med å stifte Bergen Døveforening.
I 1895 ble skolen nedlagt fordi staten la om driften av alle døveskolene i Norge. De to siste årene skolen var i drift ble den styrt av Ernst Hadeler Ziesler. Han kom opp fra Kristiansand, etter å ha lagt ned skolen der i 1893. Han hadde fått i oppdrag fra staten å dra til Bergen og avvikle driften av den eneste døveskolen på Vestlandet. Etter 1895 måtte elevene reise til Trondheim offentlige skole for døve, som var opptaksskole for blant annet Vestlandet.
Det skulle gå 130 år før Bergen igjen fikk en grunnskole for døve. Først på 1960-tallet skjedde det saker og ting. I 1959 startet lærer Erling Hoel en hørselsklasse, og han ble rektor i 1964 ved Skolen for hørselshemmede. Skolen holdt til ved Møhlenpris skole. To år etter ble det startet et samarbeid med Nygård ungdomsskole. På 1980-tallet ble de ulike alderstrinnene samlet i en skole for hørselshemmede. Skolen fikk navnet Hunstad skole, og er i dag en del av Vestlandet kompetansesenter.
Vil du vite mer?
Per Anderson: Hovedlinjer i døveundevisningens historiske utvikling, 1960
Thorbjørn Johan Sander: Med landets døve gjennom hundre år, 1980.
Døveskolen i Bergen ble startet i 1850 av teologen Lars August Gleditsch, etter modell av Balchens skole i Oslo. Han underviste til å begynne med 9 elever, men etter hvert gikk mellom 40 og 50 jenter og gutter på døveskolen. Elevene som ikke hadde foreldrene sine i Bergen, bodde i fosterhjem. Det var ikke noe internat på skolen. I fosterhjemmene skulle elevene hjelpe til og lære seg et håndverk. Derfor begynte ikke elevene på døveskolen før i 10-års alderen. Jentene hjalp til med husarbeidet, og guttene i skomaker- eller snekkerverkstedet i de hjemmene de bodde. Elevene gikk på skolen i seks år. Femte og sjette klasse ble undervist sammen.
Et av de få bildene som finnes fra døveskolen i Bergen. Bildet tilhører Bymuseet i Bergen
Før 1850 hadde noen få døve barn fran fra Bergen gått på skolen i Trondheim, men det var langt å reise dit med båt. Det var en lettelse for både foreldrene og barna på Vestlandet når det kom skole i Bergen. Likevel var det fortsatt mange døve barn som gikk hjemme, og slik forsatte det å være til det ble skoleplikt for døve på 1880-tallet.
Lars August Gleditsch
Gleditsch hadde studert ved en døveskole i Tyskland. Målet for undervisningen hans var å lære de døve barna å bruke talespråket! De øvde på tale, munnavlesning, skriving og lesing. Han jobbet etter tyskeren Hills metoder. Gleditsch var døvelærer i 9 år, før han startet å jobbe som prest. Niels Christian Waage overtok ansvaret for døveskolen. Han ledet døveskolen i 32 år, helt til han døde i 1892. Tolv år før hadde Waage vært med å stifte Bergen Døveforening.
I 1895 ble skolen nedlagt fordi staten la om driften av alle døveskolene i Norge. De to siste årene skolen var i drift ble den styrt av Ernst Hadeler Ziesler. Han kom opp fra Kristiansand, etter å ha lagt ned skolen der i 1893. Han hadde fått i oppdrag fra staten å dra til Bergen og avvikle driften av den eneste døveskolen på Vestlandet. Etter 1895 måtte elevene reise til Trondheim offentlige skole for døve, som var opptaksskole for blant annet Vestlandet.
Det skulle gå 130 år før Bergen igjen fikk en grunnskole for døve. Først på 1960-tallet skjedde det saker og ting. I 1959 startet lærer Erling Hoel en hørselsklasse, og han ble rektor i 1964 ved Skolen for hørselshemmede. Skolen holdt til ved Møhlenpris skole. To år etter ble det startet et samarbeid med Nygård ungdomsskole. På 1980-tallet ble de ulike alderstrinnene samlet i en skole for hørselshemmede. Skolen fikk navnet Hunstad skole, og er i dag en del av Vestlandet kompetansesenter.
Vil du vite mer?
Per Anderson: Hovedlinjer i døveundevisningens historiske utvikling, 1960
Thorbjørn Johan Sander: Med landets døve gjennom hundre år, 1980.
